Helgen 11.–13. september gikk høstens store moskustur for BioFoto Østlandet til Dovrefjell. Målet var først og fremst å fotografere moskus i høstfarger, og med oss hadde vi en av dem som kjenner både moskusen og Dovrefjell aller best: Knut Inge «Kinge» Røstad. Kinge har mange års erfaring som moskusguide og naturfotograf på Dovrefjell, og er godt kjent blant naturfotografer som besøker området.
En hyggelig start på helgen
Fredag kveld samlet vi 10 Biofotinger på Dovrefjell Lodge, hvor vi innledet helgen med en deilig treretters fellesmiddag. Kinge kom innom og fortalte om moskusen, forholdene på fjellet og mulighetene for de kommende dagene. Planen var i utgangspunktet enkel: Vi skulle bruke mest mulig tid ute og la moskusens plassering, været og lyset bestemme resten.
September er en flott tid på Dovrefjell. Vegetasjonen begynner å få høstfarger, og når været spiller på lag kan kombinasjonen av moskus, fjellandskap og lave høstsol gi svært gode fotomuligheter.
Første møtet med moskusen
Etter frokost lørdag kjørte vi til området nordvest for Avsjøen, parkerte og la i vei oppover i rolig tempo. Med kamerautstyr og lange teleobjektiver i sekkene er det uansett ingen grunn til å sette fartsrekorder på Dovrefjell. Vi fortsatte oppover til vi kom til grusveien som går sørvestover fra Hjerkinn. Her fikk vi uttelling.
En familiegruppe på seks–sju moskus befant seg i området. Gruppen besto av kuer og kalver, blant dem også et litt eldre ungdyr. Dermed hadde vi funnet motivene vi hadde kommet til Dovrefjell for.
Vi fulgte gruppen store deler av dagen, naturligvis på respektfull avstand og på moskusens premisser. Det ga oss god tid til å observere dyrene og vente på situasjoner hvor både moskus, terreng og bakgrunn spilte sammen.
For naturfotografer er det ofte nettopp tiden som er den viktigste ingrediensen. Når man slipper å haste videre, kan man vente på at dyrene flytter på seg, at en kalv kommer fram fra flokken eller at et dyr plasserer seg akkurat der landskapet og lyset fungerer best.
Utover dagen begynte været imidlertid å endre seg. Det skyet til og etter hvert kom det også litt regn. Planen hadde vært å holde på til etter solnedgang dersom forholdene var gode, men da det etter hvert ble tydelig at det ikke kom til å bli noe særlig fotolys mot kvelden, bestemte vi oss for å gå ned. Etter en lang dag på fjellet avsluttet vi lørdagen med middag på Dovregubbens Hall.
Søndag morgen var det igjen tidlig start. Denne gangen gikk turen opp fra Grønbakken. Vi fulgte Moskusstien et stykke før vi tok av og fortsatte innover Stroplsjødalen mot Hesteseter. Her var det blitt observert en flokk dagen før, og håpet var naturligvis at den fortsatt skulle befinne seg i området. Været kunne vi i hvert fall ikke klage på. Søndagen bød på flott høstvær og en himmel med knapt en sky.
Moskusflokken vi lette etter hadde imidlertid andre planer. Ved Hesteseter fant vi bare én enslig okse. Det er likevel vanskelig å være særlig misfornøyd når man står på Dovrefjell i strålende høstvær med en moskusokse foran kameraet.
Gjennom kikkert kunne vi også se flere dyr betydelig lenger inne i fjellet, ved foten av Storkinn. De befant seg imidlertid så langt unna at vi valgte å la dem være og heller bruke tiden på området vi allerede var i.
Tidlig på ettermiddagen begynte vi på returen. Rundt klokken 15 var vi tilbake ved parkeringsplassen ved Grønbakken, og dermed var årets moskushelg over.
Tekst og bilder: Sølve Apollo Fredheim
