20 spente biofotinger fra hele Midt-Norge møtte opp på Hjerkinn stasjon lørdag 15.februar 2025. Vi skulle på dagstur inn i moskusens rike, og med på laget hadde vi Kinge Røstad – vår egen guide. Sammen med turleder Edvard Bergene hadde han forberedt turen. Vi hadde pakket ekstra godt etter å ha fått beskjed om det. I sekken var det derfor godt med klær, mat/drikke, varmeposer, hodelykt mm, i tillegg til fotoutstyr. På beina hadde vi truger, noen for første gang mens andre var mer dreven.
Dagen opprant med blå himmel, og ganske mange kuldegrader. Men etter hvert som sola steg på himmelen, steg også temperaturen så vi startet å gå i 12-15 minusgrader. Litt vind møtte oss da vi kom opp på vidda men siden vi holdt et jevnt tempo holdt vi oss varme. Etter et par times gange så vi de første moskusene – dessverre i godt driv oppover ei bratt li. Flere tenkte nok som meg at det kom til å bli en slitsom tur om vi også skulle oppover der. Men heldigvis var det noen dyr igjen nede på sletta, og vi kunne begynne å forberede oss på å være der. Først var det å få på mer klær, for det ble merkbart kaldere da vi stanset og ikke holdt oss varme gjennom gange. Noen bilder ble tatt med en gang, men moskusen lå bare der. Derfor ble landskapet utforsket, både til fots og med kamera. Som du ser under, var det en viss uorden i gjengen innledningsvis, men etter hvert samlet vi oss igjen.
Vi ønsket å få med oss ettermiddagslyset, og mens vi ventet på det gikk praten lett, erfaringer ble delt og stemningen var god. Landskapet strakte seg utover rundt oss, og det var bare å nyte.
Da sola begynte å stå lavere, reiste moskusen seg og gikk rundt i området. Vi fulgte sakte etter, og etter hvert endte de på en liten kolle. Sola stod veldig lavt og planen var å gå rundt moskusen og opp på en kolle like bortafor. Da ville vi ha moskus i ettermiddagsmotlys, noe som stod høyt på ønskelista til flere.
Da de fleste biofotingene hadde kommet nesten opp på toppen, bråsnudde moskusen og løp nedover så snøføyka stod rundt dem. Utrolig flott å oppleve! Det gikk så fort at ikke alle rakk å få opp kamera, enda mindre stille inn riktig. Da er det godt vi har en innebygget minnebrikke, hvor vi tar vare på den flotte opplevelsen i mange år framover.
Sola gikk ned med det samme, og det var bare å pakke ned kamera og begynne turen ned til bilene. Denne turen ble like magisk som resten av dagen, der vi gikk under en rosa himmel. Vel nede viste klokka at vi hadde vært på tur i 7,5 t og at undertegnede hadde gått 10,8 km. Det som overrasket mest, var likevel at temperaturen der nede var 22,6 minusgrader. Vi hadde merket at det ble kjøligere da sola gikk ned, men ikke at det var så kaldt.
Takk til alle gode fotovenner for en flott dag, og en ekstra takk til Kinge og Edvard for god tilrettelegging.
~ og om du lurer på hva vi skulle med hodelykt, så var det i tilfelle det ble mørkt på turen ned. Det var nesten så vi fikk bruk for den…
