Tekst og foto Pål Brenne
Alpinfjellet er et populært sted om vinteren.
Horder av mennesker kaster seg nedover fjellsidene på slalomski eller snøbrett, mens andre koser seg i diverse afterski fasiliteter. Ingenting av dette trekker meg til fjells. Men ettersom andre i familien lar seg lokke til disse attraksjonene, blir jeg med og prøver å finne hva jeg kan sette pris på i det snørike, kalde fjellet i den mørke årstiden.
Baksiden av fjellet, der jeg verken kan høre diskoanlegg eller bli forstyrret av flombelysning i skumringstimen, der finner jeg min attraksjon. Kald vind, vidt utsyn og nesten helt fritt for mennesker.
Jeg har ikke kastet meg på speilløsbølgen, og er her med kamera som har strøm i kulda og kan betjenes med vottene på (så vidt).
Under slike forhold får det ikke hjelpe at jeg blir dypfryst på flere deler av kroppen og familien syns jeg kommer lovlig sent tilbake til hytta.
Lav vintersol, blåtime og vind som avsetter is på alt som står oppreist, og kamera som fungerer, -det er vinterparadis for en naturfotograf.
Tekst og foto Pål Brenne