Født inn i en farefull verden: Trå varsomt i rådyrskogen
Tekst og foto: Kjell-Erik Moseid – Lokallag Sørlandet
[zee_dropcap]Rastløs beting i blåbærskogen med blikket rettet inn mot de grove furustammene noen titalls meter borte. Det blir lite effektiv beiting; bare smånapping før hun igjen hever hodet og vender blikket målrettet innover. For ei uke siden var rågeita god og rund; nå er hun tynn og smal.[/zee_dropcap]
Illevarslende skrik fra høyt oppe i storfuruene bryter stillheten. Noen kråkefugler har sett bevegelser i gresset. Og geita forsvinner i raske sprang inn i skogen. Noen venter der inne. Når hun nærmer seg de grovvokste furuene roer hun seg fort ned. Lyse, lokkende toner og gresset begynner å bevege seg noen meter foran henne. Ei fure med retning rett mot geita. Hun stopper opp og ønsker kjeet velkommen!
Beroligende melkedråper mens hun slikker den lille. Roen hersker – for begge parter. Fem minutter og hun gir tydelige formaninger: Kalven går rolig og legger seg og geita oppsøker neste kalv noen titalls meter lengre øst. Hvor det samme gjentar seg, men denne gangen har hun bedre tid. Kråkefuglene har stilnet og hun har igjen kontrollen. Enda et stykke borte ligger tredje kalven som også skal ha sin oppmerksomhet – for hun er ei produktiv dame må vite. Etter å ha forsterket familiebåndene, legger hun seg på en liten høyde like ved. Alene, men med oversikt over begge kjeene.
LA LIGGE
Det er skrevet kilometervis med spaltemeter med oppfordringer om å la ’forlatte’ rådyrkje ligge. Likevel skjer det hvert år at ’forlatte’ kje tas hånd om i beste mening.
La oss se litt rent biologisk på fenomenet:
De første dagene etter fødselen kan rådyrkjeet sjangle av gårde noen meter på ustødige bein. Men i en faresituasjon kan det på ingen måte følge morens fluktmønster med å springe raskt bort fra faren. Ved fare legger kjeet seg derfor ned og trykker i vegetasjonen. Kalven senker hjerterytmen slik at det avgir minimalt med kroppslukt for ytterligere å redusere faren for rovdyr. Og er der flere søsken, blir de som oftest plassert et stykke fra hverandre for ytterligere å redusere faren. Slik blir kalven(e) liggende til faren er over eller til ho mor kommer for å gi melk og berolige. Rådyrkjeet er GJEMT MEN IKKE GLEMT.
Men hva med mora i en slik faresituasjon? Ja, hva kan egentlig gjøre? Hun følger med og er ALLTID i nærheten. Rågeita har ikke noe direkte forsvarsvåpen verken mot rovfugler eller rovdyr. Om kjeet skriker til, vil hun ofte brøle kraftig og eventuelt sparke i bakken for å avlede oppmerksomheten. Slik at kjeet i mellomtiden kanskje får en mulighet til å stikke av. Det eneste rågeita ville oppnådd med å oppholde seg tettere inntil kjeet, er å tiltrekke oppmerksomheten til rovviltet. Oppmerksomheten rettes mot en liten, forsvarsløs kalv som heller ikke hun kan forsvare.Så den beste strategien for henne er faktisk å sørge for at kjeene ligger spredt om hun har flere og at hun selv er i nærheten uten å tiltrekke for mye oppmerksomhet. Og så oppsøker hun dem regelmessig for å gi dem melk og styrke familiebåndene.
Kjeene vokser fort, og i løpet av 2-3 uker begynner de å følge med moren på hennes beiteturer. Da er de langt på vei i stand til å stikke av i et rasende tempo om en fare skulle dukke opp.
Kommentar fra fotografen. Det var 2 ulike kje/søsken som er 6(!) dager gamle. Geita hadde totalt 3 kje, men jeg så dem samlet først da de var et par uker gamle – før det kun ett og ett.
