Jeg kan være helt ærlig på at jeg liker svarthvitt-bilder. (Kanskje litt inhabil her, siden jeg jobber mye med svarthvitt.) Dette bildet har veldig mye av det i alle fall jeg er ute etter. Vi er i et slags apokalyptisk landskap som vi ikke kommer ut av. Et framtidslandskap der vi både forstår og «kjenner» at verken natur eller menneske har det godt. Meget god og bevisst komposisjon. Fotografen har også undereksponert bildet/ gjort det mørkere i bildebehandlingen – noe som framhever budskapet. Dette blir jeg bare trist av, et mareritt jeg ikke klarere å se for lenge på. Det vekker noe i betrakteren, og da har fotografen gjort noe veldig riktig!

Dette er et sterkt, godt og velkomponert bilde. Det kommuniserer tydelig, der isbjørnen sitter liksom gapende på en flekk av råtten snø. Bildet trenger ikke mange kommentarer. Jeg blir bare trist av å se på det. Bra! (Noen ville kanskje bemerke at isbjørnen er nesten i midten av motivet, men ikke helt. Jeg synes ikke det gjør noe. Totalbalansen er uansett god.)

Et godt SH-bilde som gir et dystert førsteinntrykk. Her ligger trærne døde og «vasstrukne», nærmest stablet som en likhaug. (Sirklene kan nesten assosieres med hoder/ ansikter.) Bildet er enkelt og nokså symmetrisk komponert, og gir meg en følelse av tomhet eller tristhet. Dette «sitter». Godt løst!

Et artig bilde som på en tydelig måte viser dilemmaet polområdene står i. De tre pingvinene ser nokså forfjamset ut, eller hva skal man si, «uten ord» – over turistmonsteret som ligger i bakgrunnen. Her kan man formelig se at isen smelter også – som en følge av utslippene det store skipet må bidra til? Turisme er en av de virksomheter på jorda som bidrar til størst utslipp av klimagasser samlet sett – og som samtidig skaper press på naturmangfoldet. Jeg synes det er et pluss at vi ikke ser et eneste menneske – kun noe som likner en massiv og upersonlig «maskin» – som i dette tilfeller representerer menneskeheten.

Dette er et fotojournalistisk/ dokumentarisk godt bilde av flatehogst. Komposisjonsmessig og teknisk sett gjennomtenkt og godt på alle måter. Ulempen er at bildet er så «pent» og «riktig» at det like gjerne kunne vært brukt i skogbrukets eget fagblad «Skogeieren». Det gir meg heller ingen emosjoner. Her er ingenting som virker truende, med mindre man har kjennskap til skogbrukets negative virkninger på naturmangfoldet fra før.

Dette bildet konkurrerer (kanskje litt urettferdig) mot bilde nr 9. Det er ikke like godt, og taper litt på den uryddige bakgrunnen. Spørsmålet er også om det er nødvendig med vignettering her.

Dette er et godt fotojournalistisk «fortellende» bilde, der både innhold, komposisjon og teknisk nivå underbygger budskapet. Her ser vi at naturen bokstavelig talt blir rasert. Svarthvitt teknikken er god. Himmelen/ skyene kommer godt fram – bra! Hvis jeg skulle trekke for noe, så synes jeg fotografen både kunne valgt en mer spennende synsvinkel, samt kunne brukt forgrunnen på en bedre måte. Standpunktet er typisk «stående fotograf» – og ikke er forgrunn som trekker bildet opp. Bildet vekker heller ikke så sterke følelser i meg, så her ville det vært rom for å jobbe mer i ellers gode omgivelser. Gå videre inn i motivet og se hva som skjer!

En fin «klassiker» her: bilvrak som blir overtatt av naturen. Dette er nesten en egen sjanger blant endel fotografer. Absolutt bra kvalitet på dette – men det vipper nesten mer over i det nostalgiske, mer enn det krisefylte?

Jeg opplever dette som en vakkert, malerisk bilde. Fint behandlet, slik at det framstår litt rensessanseaktig i lyset. Men her mener jeg naturkrisen bare i liten grad blir framhevet av fotografen. Igjen: Man må kjenne til problemet for å forstå alvorlighetsgraden i det.

Dagens første og eneste bilde av et vindkraftverk. Turbinene framstår mørke og truende i bakgrunnen, og det er ingen tvil om hvor fotografen vil. Hvis jeg skal trekke ned på noe, så er det en viss sideveis ubalanse i komposisjonen. Fotografen kunne f.eks tatt et skritt til venstre og dreid kameraet litt mot høyre. Det er mange måter å vise ødeleggelsene fra vindkraftverkene – og dette er absolutt «innafor».

Et veldig tydelig motiv av en død havsule. Vi forstår godt hva som er årsaken. Øyet er borte, og hele motivet lyser av død. Jeg synes bildet på en god måte viser et av naturkrisens «symboler» – sjøfuglene. Godt komponert, teknisk godt. Et lite minus er at det er litt vel «enkelt», og nesten er «perfekt». Sånn sett ville kanskje noen mene at det kan bli kjedelig. Det er tydelig, men kanskje overtydelig, eller det vi kaller «overfortelling» i film, litteratur og dramaturgi.

Dette er etter min mening kanskje det beste av havsulebildene. Dette er bare død og katastrofe. Her er det ikke mye håp. Jeg kunne nok foretrekke at vi så fuglen fra en annen vinkel, slik at øye/ hode kommer bedre fram. Men uansett: Bildet viser menneske vs sjøfugl på en god måte.

Dette er et tydelig «journalistisk» bilde, der fotografen på en tydelig måte forteller hva som skjer: Hyttebyene utvider seg stadig. Det symboliseres godt gjennom grensepinnen. Bildet blir en slags advarsel som sier «stopp – ikke lenger». Fint løst.

Et fint dronebilde her. Godt komponert og beskåret. Vi ser at gravemaskinene «spiser» av skogen, som i Rolf Jacobsens klassiske dikt. Bildet er pedagogisk og fint, men mangler kanskje litt dramatikk og nerve – eller at det vekket andre følelser i meg.

Også et godt bilde som med all tydelighet viser hvordan hyttene spiser seg inn i fjellet. Godt komponert, god bruk av vidvinkel, forgrunn, perspektiv. Kunne kanskje tenke meg enda mer dramatikk i forgrunnen – en gravemaskin kanskje – for å vekke sterkere følelser hos meg enn det gjør nå.

Dette bildet vekket nysgjerrigheten min. Hva er det jeg ser her? Vi ser jo at det er fjell eller berg. Jeg tror jeg skimter noen reir der oppe, men jeg ser også noe mer – er det et ansikt? Kanskje et sovende eller trist et? Det er som naturen, fjellet – eller fjellets «sjel» er trist. Jeg opplever at fotografen i større grad har en kunstnerisk tilnærming til oppgaven her, enn de fleste av de andre bildene i denne runden. Dessuten god SH-teknikk. Man kan kanskje spørre seg om det er noen direkte sammenheng med naturkrisen her. Samtidig liker jeg det at bildet ikke gir noen klare retninger eller svar – noe av essensen av det kunst handler om, etter min mening.

Dette bildet viser is og baugen på et skip. Men hva forteller det? Vi må vite en god del for å forstå hva fotografen har tenkt. Vi kan gå ut fra at det er et isflak som har løsnet, og som dermed representerer klimakrisen. Men Jeg synes ikke hovedelementet (isen) er nok til at dette skaper et godt bilde av naturkrisen.

Her har vi nærmest et «low key»-fotografi. Mørkt, dunkelt, utydelig hva vi ser. Vi stiller flere spørsmål enn svar, og det er forsåvidt et godt utgangspunkt. Jegkunne gjerne tenke meg å se mer av fisken, slik at jeg kanskje kan gripe bildet i større grad. Jeg er – for min del – heller ikke helt fornøyd med at «rommet» er så langt mot svartpunkt som det er. Det blir flatt og innholdsløst. Jeg ville gjerne sett en tanke mer «rom»/ detaljer, for å kunne sette bildet bedre i kontekst.

Her ble jeg faktisk usikker på om vi ser et dronebilde eller nærbilde. Kan det dreie seg om det siste, av bakkevegetasjon? Det spiller forsåvidt ikke så stor rolle. Bildet far fine nyanser og fargesjatteringer, men oppleves samtidig noe flatt. Det vekker ikke nysgjerrigheten min så mye. Og: Er oppgaven løst med dette bildet?

Jeg bedømmer dette bildet (krykkjer?) på samme måte som bilde 14: Fint bilde, men for meg framstår dette mer som et fint naturbilde enn at det forteller stå mye om naturkrisen.

Veldig godt bilde av rødnebbterne. Vakkert, fine blåtoner. En tanke undereksponert. Men viser bildet naturkrisen?

Dette nokså enkelt komponerte bildet kan tolkes/ oppleves på ulike måter. Noen vil se en pen solnedgang og en skog i silhuett. Man kan nok ane eller gå ut fra at det dreier seg om å vise en hogst, men jeg synes ikke dette kommer så godt til syne at bildet forteller så mye – i alle fall ikke for meg.

Dette bilder viser etter det jeg forstår veibygging. Det er masse inngrep i landskapet. Likevel foregår det hele et stykke unna, på avstand. Jeg ville gjerne at fotografen skulle gått nærmere – mer inn i motivet. Hvilke spennende perspektiver kunne åpnet seg da? Slik det er nå, vekker ikke bildet de aller sterkeste følelsene hos meg.

Løvsanger på et gjerde. Vel – jeg synes ikke dette bildet når helt opp. Vi ser jo at det ikke er her denne fuglen hører hjemme, men jeg synes ikke det er mer enn en «halvveis» historie som blir fortalt. Bildet framstår også litt flatt, siden det ikke har noen for- eller bakgrunn.

Fint bilde av en kråkeunge, som ser ut som den sitter på gata. Jeg liker blikket og sårbarheten til kråka. Jeg assosierer likevel mer til «kampen for tilværelsen» enn naturkrisen. Gatemiljøet er ikke et uvanlig levested for kråker. Men at det er noe litt hjelpeløst i blikket, ser vi. Og blikkontakt er alltid bra.

Dette bildet inneholder samme tema som biled nr 12, og løser det på en bedre måte. Vi ser en død havsule, ser tydeligere nylontauene/ garnene, og forstår mer av hva dette dreier seg om. Samtidig er det en viss «avstand» til motivet her. Jeg blir kanskje ikke dratt langt nok inn i motivet, til at jeg virkelig kjenner det på kroppen. (Ikke at det er så enkelt i et fuglefjell å komme nærmere, heller!)

Et «pent» lundebilde i motlys, men bildet forteller ikke at lundefuglen er truet – det må man vite på forhånd for å forstå at dette er «natur i krise». Synes det derfor ikke det fyller akkurat denne oppgaveteksten.

Jeg bedømmer dette på samme måte som bilde 21. Vi ser et døende tre, men døden i naturen finnes overalt, og er endel av livet – sirkelen.

Helt er jeg usikker på om oppgaven er løst. Vi ser en stubbe og et tre som har veltet. Det kan hende at andre ser dette annerledes, men jeg opplever ikke at jeg får noen retning i hvor fotografen vil. Det har et dystert drag over seg, det er sikkert.