Foto-Bente-Seljestokken-BioFoto

Månedens bilde november


Foto © Bente Seljestokken | Canon 5D mark 4, 400 mm , extender 1:4, f 5,6, t 1/1250,  iso 5000

f 5,6, t 1/1250,  iso 5000

En av de første dagene med skikkelig frost her i Trondheim traff jeg rådyrene på morgentur med hundene mine. Det ble noen bilder. Jeg synes lyset var vakkert, og rimfrosten på gress og blomster var fin.


Jeg oppfordrer medlemmer av BioFoto om å sende inn bilder til månedens foto, her kan du lese om innsendelse til måndens bilde.

Månedens foto blir publisert på 2 ulike nettsider:  Biofoto.no / BioFoto Facebook. Send inn noen få ord om turen og opplevelsen. Legg ved Exif data: Blender/lukkertid og ISO. Gjerne skriv hvilket kamera og objektiv du brukte. Husk å legge ved bilde som vedlegg i e-post. Bildet bør være 2200 px lengste side / 72 dpi. E-post sendes til [email protected]

Ønsker alle en riktig god fotojakt.

Mvh Webansvarlig/Tommy Andreassen

Jaktfalk løfter due. Foto: Stig Frode Olsen

Bokomtale: Europas falker

Jaktfalk løfter due. Foto: Stig Frode Olsen

Bokomtale: Et praktverk i ord og bilder om Europas falker

Endelig er den her boka om Europas falker som Stig Frode Olsen har jobbet lenge med. Resultatet er blitt ei bok som overgår det meste, både på bildesida og tekstmessig.

Stig Frode Olsen fra Stavanger kom nylig med sin andre praktbok om fugler. Denne gangen er temaet Europas falker, noe som også er tittelen på boka. I boka tar han i tur og orden for seg 11 falkearter, noen mer vanlige enn andre. 

Her er naturlig nok kjente arter med som jaktfalk, vandrefalk, tårnfalk og dvergfalk. Mens andre arter som sotfalk og tartarfalk nok er mer ukjente for mange.

Etter en grundig innledning, der han bl.a. tar for seg bildene, reisene, faguttrykk og falkenes framtid, er resten av denne solide boka viet de ulike arter falker i tur og orden.

Den første falken som omhandles, er jaktfalken. Bare om jaktfalken er det brukt hele 38 sider! I tillegg til mange bilder handler tekstene om viktige kjennetegn, fakta, utbredelseskart, habitatskrev, hekking og trekkvaner. Minst like spennende er tekstene om hvordan jaktfalkene jakter, om de lyse islandske jaktfalkene og faktorer som regulerer bestanden.  Kapitlet avrundes med det som kalles artig viten og om noen av forfatterens møter med jaktfalker.

De øvrige kapitlene i denne boka om Europas falker er bygd opp på sammen måte, rikt illustrert med en mengde gode bilder av falkene i ulike positurer og situasjoner.

 

De mange gode bildene

Sett fra vårt ståsted som naturfotografer i BioFoto, hvor mange av oss er fuglefotografer, er bildene i ”Europas falker” noe av det aller ypperste, nærmest i en klasse for seg!

For maken til bildeskatt Stig Frode Olsen har samlet om falker i løpet av ti år, tror jeg ikke noen andre kan framvise, det være seg norske eller utenlandske naturfotografer!

For her er det ikke bare rene artsbilder av falkene sittende rolig på bakken eller på ei grein, men svært mange sylskarpe flukt- og situasjonsbilder. Og, ikke minst bilder av falkene i jaktsituasjoner!. Ekstra interessante blir bilder forfatteren har satt sammen i en bildeserie som viser hele jaktsituasjoner.

De aller fleste bildene av falkene i denne boka er tatt i godt medlys, noe som gir en detaljrikdom i fjærdrakt som er viktig å få fram i ei slik bok, som også tar mål av seg å være ei rikt illustrert fagbok om falker. 

Svært mange av bildene viser de mange falkene på kloss hold. Nettopp denne nærheten til motivene er en av bokas styrker. Her kan vi nesten telle de enkelte fjærene på disse flotte rovfuglene!

Bare ett av bildene i boka er tatt ganske så annerledes. Bokas siste bilde viser en tårnfalk i silhuett der den nyter de siste solstrålene.

 

Hyllest til falkene

I forordet i boka ”Europas falker” skriver Stig Frode Olsen:

”Denne boka er min personlige hyllest til Europas falker. Samtidig er det et enmannsverk, da jeg står for lay-out, tekst, bilder (97%) og finansiering.”

Og, hvilken hyllest boka ”Europas falker” har blitt! Av alle mine bøker med gode bilder av fugler, og det er ikke få, rager denne i en klasse for seg! Løp og kjøp!

”Europas falker” kan kjøpes hos Natur&Fritid eller Stavanger Foto for 549 kr. Boka er på hele 352 sider og har format 24,5 cm x 29 cm.

Einar Hugnes

Foto Sigve Solheim

Månedens bilde Mai

Foto  Sigve Solheim | Tiur sort/hvit. Nikon D850, 70 – 200 mm, f2.8.  f5,6,  1/250 sek, ISO 400

Tiurkamp.

Det vart voldsom kamp då ein inntrenger prøvde seg på leiken. Ei høne hadde nettopp landa og straks kom altså tiur
nr to inn og ville prøva seg. Mold og lyng formeleg spruta rundt dei to kamphanene.
Slåstinga varte berre nokre få minuttar før inntrengaren tok til vengen og stakk av.
Ei flott oppleving vart det !
Tiurkamp. Nikon D850, 70 – 200 mm f2,8  f4, 1/400 sek., ISO 900
Mvh Sigve Solheim

Jeg oppfordrer medlemmer av BioFoto om å sende inn bilder til månedens foto, her kan du lese om innsendelse til måndens bilde.

Månedens foto blir publisert på 3 ulike nettsider:  Biofoto.no / BioFoto Facebook og Nettbutikken. Send inn noen få ord om turen og opplevelsen. Legg ved Exif data: Blender/lukkertid og ISO. Gjerne skriv hvilket kamera og objektiv du brukte. Husk å legge ved bilde som vedlegg i e-post. Bildet bør være minimum 1920 px lengste side / 72 dpi. E-post sendes til [email protected]

Ønsker alle en riktig god fotojakt.

Mvh Webansvarlig/Tommy Andreassen

Foto Tor Omnes

Månedens bilde April

Foto Tor Omnes | BioFoto Midt Norge
Canon 1Dx Mk ii, 600mm, 1/1600sec, F 5,6, ISO 500

En arktisk dykkand

Denne praktærfuglen har i mange vintre opphold seg i Straumen (Inderøy kommune) i Trøndelag. Oftest oppholder den seg langt ute i Borgenfjord, men 28.02.2019 oppholdt den seg i småbåthavna i Straumen ivrig opptatt med å finne skjell.
Info om Prakterfuglen: Fugleart i andefamilien. Litt mindre enn vanlig ærfugl. Vinter, vår og forsommer er hannen lett kjennelig på en stor, gulrød panneknute innrammet av en svart stripe mellom nebbet og øyet. Ellers ligner den ærfuglhannen med hvitt bryst og forkropp og svarte sider og hale, men den har samtidig svart rygg, mens ærfuglen har hvit. Hunnen er spraglet i brungrått over det hele og ligner helt en vanlig ærfugl, men kan skilles på at de kileformede fjærfeltene på hver side av overnebbet hos praktærfuglen når på langt nær frem til neseborene, mens de hos ærfuglen når helt frem under neseborene.
Hekker rundt hele Arktis, bl.a. på Svalbard i stort antall, er også kalt spitsbergærfugl. I selve Norge er hekking konstatert i Trondheimsfjorden i 1957–61, men det antas at hekking også har funnet sted i Nord-Norge. Hekker på tundraen nær ferskvann og er ikke så sosial på hekkeplassen som vanlig ærfugl. Reiret er en grunn grop fôret med mørkebrunt dun. De 4–6 blekt olivenbrune eggene ruges av hunnen i 22–24 dager, mens hannen forlater reirplassen noen dager etter eggleggingen. Store flokker har tilhold i Varangerfjorden om vinteren, spredte individer også langs kysten til Sør-Norge. I vår jaktlov har den i alle år blitt kalt ekonge, som er et vanlig brukt (men ikke offisielt) navn i Nord-Norge (jf. efugl for ærfugl). kilde Store Norske Leksikon

I tillegg til Månedens bilde som er vist ovenfor legger jeg ved et flott medlems-innlegg fra Jan Grande som fanget denne flotte Lavskrika

Foto Jan Grande

Foto Jan Grande | BioFoto Midt-Norge

Bildet er fra et fotoskjul i Meådal (Stjørdal Trøndelag) Hvor det skulle fotograferes kongeørn. Kongeørna uteble, men derimot stilte Lavskrika villig opp til fotografering. NIKON D4 Nikon 300mm f/2.8 VRII   f/9,0 2500sek. iso 1250


Jeg oppfordrer medlemmer av BioFoto om å sende inn bilder til månedens foto, her kan du lese om innsendelse til måndens bilde.

Månedens foto blir publisert på 3 ulike nettsider:  Biofoto.no / BioFoto Facebook og Nettbutikken. Send inn noen få ord om turen og opplevelsen. Legg ved Exif data: Blender/lukkertid og ISO. Gjerne skriv hvilket kamera og objektiv du brukte. Husk å legge ved bilde som vedlegg i e-post. Bildet bør være minimum 1920 px lengste side / 72 dpi. E-post sendes til [email protected]

Ønsker alle en riktig god fotojakt.

Mvh Webansvarlig/Tommy Andreassen

Biofoto østlandet - Foto jørgen lønø

Månedens bilde Mars

Foto Jørgen Lønø | BioFoto Østlandet
Canon 5dMK IV med Canon 500mm f/4L IS II på 1/640 sek,  f/10 og iso 800

Den første vårmåneden

De etterhvert så berømte Fjæreplyttene på Bygdø viste seg fra en meget samarbeidsvillig side. Samtidig var solen på riktig sted for fuglefotografering. Bildene er tatt på en avstand på mellom seks og 11 meter.

Jeg oppfordrer medlemmer av BioFoto om å sende inn bilder til månedens foto, her kan du lese om innsendelse til måndens bilde.

Månedens foto blir publisert på 3 ulike nettsider:  Biofoto.no / BioFoto Facebook og Nettbutikken. Send inn noen få ord om turen og opplevelsen. Legg ved Exif data: Blender/lukkertid og ISO. Gjerne skriv hvilket kamera og objektiv du brukte. Husk å legge ved bilde som vedlegg i e-post. Bildet bør være minimum 1920 px lengste side / 72 dpi. E-post sendes til [email protected]

Ønsker alle en riktig god fotojakt.

Mvh Webansvarlig/Tommy Andreassen

BioFoto midt norge ørn

En ledig plass på fototur tur til Smøla

Helga 15-17. februar arrangerer BioFoto MN tur til Smøla.

Det blir en dag i oppvarmet fotoskjul med enveisglass og en dag i båt for fotografering av havørn mm. Overnatting er på Havfiskesenteret på Sætran. Alle får eget rom. Det er 6 plasser og pr i dag er det 5 påmeldte dvs en plass ledig. De som er interesserte i den ledige plassen bes kontakte undertegnede for info/påmelding. Samkjøring fra Trondheim kan påregnes.

Mvh Edvard Bergene, Tlf 93059501

BioFoto midt norge ørn 2

Ung i BioFoto

Ung i BioFoto

BioFoto mener at vi har et godt tilbud også til yngre medlemmer. Vi ønsker oss flere unge naturfoto interesserte i vår forening. I tiden fremover vil vi publisere korte intervjuer med våre yngste medlemmer. Kanskje du får lyst til å være med også?! Du vil ha en unik mulighet til å forme våre ungdomsaktiviteter videre fremover.

Det andre intervjuet i serien er av vårt medlem Sondre Balstad | BioFoto Midt-Norge

Hvem er du?
Jeg er en 25 år gammel sivilingeniør fra Trondheim. Jeg jobber til daglig med vann og avløp iforbindelse med store boligprosjekter. Jeg tar landskapsfoto og deler det på Instagram under @Vonschotten. 

Når og hvorfor begynte du å fotografere?
Jeg har holdt på med foto i litt over 10 år. Jeg begynte med foto fordi jeg fikk speilreflekskamera i konfirmasjonen. Siden har jeg bare fortsatt å ta bilder. 
Hva er dine favorittmotiver?
Jeg driver primært med landskapsfoto, så mine favorittmotiver er nok fjell, vann og mennesker. Helst alt i ett bilde. Jeg liker spesielt Lofoten som motiv.
Må man ha dyrt utstyr for å komme igang?
I dag er dessverre mye av fotoutstyret veldig dyrt, men du trenger det nødvendigvis ikke. Du kommer veldig langt med kameraet på smarttelefonen din og litt redigering. Spesielt hvis du tar bilder som du egentlig bare skal dele på Instagram, så holder det ofte med telefonen. Jeg tar mange av mine bilder med telefonen, spesielt på reise. 
Har du vært på medlemsmøter i lokalavdelingen til BioFoto? Hva syntes du om det? Hvis ikke du har; si noe om hvorfor ikke.
Jeg har vært med på en del møter til Biofoto Midt-Norge. Jeg synes møtene er veldig bra, de har ofte både profesjonelle og «amatører» som foredragsholdere. Foredragene er alltid veldig bra.
Hadde det vært kjekt med flere unge medlemmer i BioFoto?
Det største minuset med Biofoto er at det er alt for få unge medlemmer, så ja det hadde vært veldig kjekt med flere unge medlemmer. Det er mange flinke unge norske fotografer på Instagram, så de eksisterer. 
Hva syntes du om medlemsbladet Naturfotografen?
Jeg synes det er bra. Inneholder mange fine bilder. Kunne ha inneholdt flere faglige artikler og artikler om enkel medlemmers reise ut i verden. 
Ser du noen fordeler med å være medlem av en fotoforening?
Ja, jeg lærer mye på foredragene som Biofoto Midt-Norge har. I tillegg har vi et meget godt samarbeid med Stjørdal foto, som resulterer i biligere kamerautstyr. Jeg vil særlig trekkefram arrangementet Midt-Norske Naturfotodager som arrangeres av Biofoto Midt-Norge og Stjørdal foto. Dette er gratis, åpent for alle, inneholder mange gode foredrag og er en fin mulighet for å finne ut om Biofoto er noe for deg. 
 
Er det dyrt å være medlem?
Nei, tjener det inn på de rabattene jeg får til Stjørdal foto. 
Har du deltatt på turer i regi av BioFoto?
Nei, turene har ikke passet meg. 
Har du tips til BioFoto sitt arbeid for å rekruttere unge til foreningen?
Øke sin tilstedeværelse på Instagram (det er der de unge fotografene er). Ha flere gratis arrangement som Midt-Norske Naturfotodager. Få inn yngre foredragsholdere som har temaer som passer unge bedre (Instagram, reise, ekstremfoto, osv). Det er mange unge som driver med foto som er med i Den Norske Turistforeningen, så det kan være aktuelt med et samarbeid med dem for å rekrutere unge medlemmer. 
Fortell om bildene du vedlegger.

Lofoten juni 2018: Bilde tatt under tur til Lofoten. Vi fikk solnedgang og snøfokk samtidlig på toppene nært der vi campet, som resulterte i fantastisk lys.
Innerdalstårnet: Innerdalstårnet som titter opp av tåken
Dramatisk i Lofoten: Tatt i Kvalvika Lofoten. Viser det dramatiske landskapet og været som er i Lofoten.
Dørålen: Viser Dørålen (Rondane) i vakkert høst-vær.
Alle mine bilder er redigerte til forskjellig grad i Lightroom, mitt største fokus er å skape en stemning i mine bilder og ikke at de er minst mulig redigerte.
Foto Heidi Mellingen

Å være den første og den siste du så…

Film, foto og tekst: Heidi Mellingen  

Jeg så deg for aller første gang i blåtimen.

Jeg kom kjørende på en skogsbilvei. Du lå på isen i elven, pent samlet med alle beina under deg. Rolig kikket du på meg, det var litt avstand mellom oss den første gangen. Jeg gikk ut av bilen og nærmet meg deg fra den andre siden av elven. Du ble urolig, kavet med beina, prøvde å komme vekk. Du greide det ikke. Isen var speilblank og glatt. Jeg så avføringen din et lite stykke unna der du lå. Vi kikket på hverandre en liten stund, du ble rolig igjen, liggende på isen fortsatt.

Jeg tok en beslutning; viltnemnda måtte kontaktes. Kanskje kunne elgen reddes, hvis noen bare kunne hjelpe til med reimer og tau, slik at hun kom opp av isen?!

Viltnemnda kom og likte ikke det han så, men han ble utkalt i et mer presserende ærend.

Jeg dro bort til deg igjen, klarte ikke å glemme deg. Denne gang nærmet jeg meg fra din side av elven. På den måten kom jeg helt inntil deg. Etter avtale med viltnemnda skulle jeg provosere deg litt, se om du kunne komme deg opp på alle fire ved egen hjelp og litt ekstra stress-krefter.

Det skjedde ikke. Du tisset på deg, og kavet for å komme vekk fra meg. Beina dine kravlet vilt over isen. Du freste og la ørene flatt bakover og så så truende ut som du bare kunne.

Jeg satt meg rolig ned, og da roet du deg. Du var en vakker fullvoksen elgku i din beste alder. Jeg sendte deg mitt mildeste blikk, slik at du skulle forstå at jeg ikke var farlig, men ville deg alt godt, og håpet at det hjalp at du slapp å være alene. Jeg kunne ikke dra fra deg i den tilstanden du var i. Vi ventet sammen.

Viltmannen kom tilbake, og vi hadde snakket sammen om din tilstand underveis på telefon, så han var oppdatert. Han mente det var sannsynlig at du var alvorlig skadet, og tok med seg hagla med en gang. Vi snakket sammen og så på deg. Så på fluktruten din, og da så vi blodet på isen. Du hadde kommet fort ned en bratt skråning i snøen, og sklidd rett ut på isen i elven. Du hadde kjempet en hard, men forgjeves kamp. Bein var brukket tvers av.
Nå var det på tide å la deg slippe fri fra lidelsene dine. Et velrettet skudd og du fikk hvile for alltid. Jeg så det siste blikket ditt, det glemmer jeg ikke så lett. Du hadde nok gjerne villet leve lenger.
Du bar på tvillinger i magen din; du var en flott avlsku som jegerne fredet på grunn av dine gode gener.

Ved obduksjon viste det seg at du var påkjørt, med store skader i bryst og buk. Noen hadde kjørt på deg og bare dratt fra deg uten å melde ifra. Hva slags mennesker gjør sånt?

Det gjorde enormt inntrykk på meg å møte deg, vite at jeg var både den første du så etter ulykken, og den siste du så her i livet. Jeg skulle så gjerne ha blåst liv i den lemlestede kroppen din i ren kjærlighet til deg. Det klarte jeg ikke.
Jeg skulle ønske alle mennesker var såpass gode at de ringte viltnemnda ved viltpåkjørsler. Kan vi klare det?

VÆR SÅ SNILL…

0