Artikkel under fra Naturfotografen nr 4 2015
Tekst: Aleksander Myklebust


De siste årene har jeg tatt mange fargebilder av natur. Et fellestrekk for de fleste av disse, har vært at de er visuelt oppmerksomhetskrevende. Om høsten har jeg brukt de fargerike høstbladene. Om kvelden har jeg benyttet det rødlige kveldslyset, og i turbilder har jeg benyttet meg av modeller med fargerike turklær.

Som en reaksjon på dette mønsteret, ønsket jeg å starte et prosjekt der alle bildene skulle konverteres til sorthvitt. På den måten ville jeg tvinge meg selv til å se naturen på en ny måte. Når ikke fargene kan utnyttes på samme måte, er man nødt til å konsentrere seg om former, linjer og komposisjon. Målet var altså at en tvangstrøye skulle gjøre meg mer bevisst på hva jeg fokuserer på i bildene mine.

Sideprosjekt
Jeg bestemte meg for at dette skulle være et sideprosjekt over flere år. Derfor dro jeg aldri på egne utflukter kun for å fotografere til prosjektet, men hadde det i bakhodet hvor enn jeg dro. Jeg døpte prosjektet «Svart på hvitt». Ikke det mest originale navnet kanskje, men som navn på et personlig sideprosjekt synes jeg det var fint.

Selv om noen av de utvalgte bildene tilfeldigvis ble oppdaget hjemme ved PC-en, var de fleste av bildene planlagt i sorthvitt allerede i opptaksøyeblikket. Jeg oppdaget raskt at det var de siste bildene som ble de beste. Mennesker i naturen ble fort en rød tråd som motivområde i prosjektet. Særlig bilder av personer i snø var artige å jobbe med. Likevel valgte jeg også å gi rom til noen fugleportretter og landskapsbilder.

Hva er fordelen med sorthvitt?
Det finnes selvsagt mange meninger om sorthvitt-fotografi, og jeg skal derfor ikke prøve å begi meg ut på vaklende grunn. Personlig synes jeg imidlertid bilder uten farger har noen klare fordeler.

Enkelheten er kanskje det mest slående. Når fargene forsvinner, sitter du naturlig nok igjen med mindre informasjon i bildet. Det kan du utnytte til å sette fokus på hovedmotivet. Uten fargerike forstyrrende elementer, kan et ansiktsuttrykk eller en detalj ofte bli tydeligere for betrakteren. Personlig synes jeg denne enkelheten gjør bildene godt egnet til å sammenligne størrelser i landskapet, for eksempel en skiløper foran et stort fjell.

Du har kanskje lagt merke til at bildene endrer karakter når de konverteres til sorthvitt. I tillegg til enkelheten, er det ingen tvil om at det for mange også ligger en viss nostalgi i et slikt bildeuttrykk. Men her vil jeg anbefale deg å være litt varsom. Sorthvitt bør ikke bare brukes som et hvilket som helst Instagram-filter, som legges på alle de bildene du i utgangspunktet ikke likte. Et dårlig bilde blir ikke plutselig bra bare fordi det mister fargene. Dersom du gjør dette for ofte, vil du miste litt av overraskelsesmomentet, og på sikt kunne drukne de virkelig gode sorthvitt-bildene dine. Det finnes ingen snarvei til gode bilder.

Resultatet
Resultatet av prosjektet ser dere her. Ettersom mange av bildene var tatt i Jotunheimen, inngikk jeg en avtale med Bakeriet i Lom om å lage en utstilling av bildene. Der har jeg hatt en utstilling med bilder fra Jotunheimen tidligere, og dermed var det lettere å komme i gang.

Jeg trykket opp 14 bilder på lerret. Det minste i størrelsen 30×60 centimeter, og det største i størrelsen 60×90 centimeter. Jeg valgte å trykke bildene på lerret fordi jeg synes uttrykket passer godt til de grove treveggene i bakeriet. Utstillingen kom opp i slutten av mars, og vil bli hengende det meste av sommeren.